Den gang skulle kvinnekroppen være frodig og moden, og vokse seg til minst størrelse åtteogførti, som tegn på at de i det hele tatt fikk noe ut av livet, deretter - og da kom det an på hvilken sosial klasse de tilhørte, og hva slags ambisjonsnivå de hadde lagt seg på - ble de enten løse og dvaske, dirrende som vaniljekrem under falmede bomullskjoler og fuktige forklær, eller formet av korsetter der faste kurver og stolte linjer ikke hadde noe å gjøre med sex, men alt å gjøre med rettigheter og makt.
Fra novellen "Familiene Chaddeley og Fleming".