Når det gjelder Portugal, var det i det lange løp landets indre som ble den rammende part, gullstrømmen var sykdomsskapende. Landet tok psykiske skade av møtet. Det ble påført en apetitt så voldsom at det faktisk forspiste seg på kolonier; landet spiste seg ihjel, og på grunn av gullstrømmen fra koloniene utviklet det aldri noen industri eller noen form for selvforsyning. Selv klærne til negerslavene måtte Portugal kjøpe fra England. Siden da har landet ligget brakk, og bare så vidt klart å holde seg i live ved å suge blodet ut av hjertet på de siste koloniene sine, naturligvis med støtte av det øvrige Europa, som nu likeledes føler blodmangelen, og som selv er blitt tilføyet psykiske skader gjennom møtet med verden utenfor sine egne grenser.