Det er bare noen få som omkommer fordi de ikke kan holde ut livspressset, fordi erkjennelsen gir dem mer enn de kan bære. Hvorfor er det sånn? Fordi vo redder oss ved å redusere vårt bevissthetsinnhold. Hos dyrene er lidelsen begrenset til smerten i seg selv, hos mennesket slår den huller inn til verdensangsten, livsfortvilelsen, idet mennesket ser seg selv som en midlertidig ansamling av grunnstoffer et kort øyeblikk mellom evighet og evighet, blir det universets vergeløse fange og den kosmiske panikkfølelsen er et faktum. Menneskets tragedie er erkjennelsesmessig, ikke fysisk.