Han hvisker noe, hvisker ett ord om og om igjen som jeg kanskje aldri skal skjønne, men jeg kommer ikke til å glemme det og hendene hans og øynene har et språk som er likt for hender og øyne i alle land, i dette øyeblikket, ordene vil aldri bli det viktigste, det er hendene som bygger bruene i verden, hendene og øynene og tonene, de finner veiene språket ikke kan.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

LailaHelen SkogTrude JensenDolly DuckSolveigReidun SvensliIngunn SPiippokattaReadninggirl30Torill RevheimFindusHeidiHilde Merete GjessingEmil ChristiansenTine SundalKari ElisabethAnniken RøilIngvild SAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesKirsten LundFride LindsethMarit HøvdeG LskognymfenEllen E. MartolmarithcVannflaskeVibekeBjørn SturødSynnøve H HoelBjørg L.IreneleserKorianderBeathe SolbergMarit HåverstadsiljehusmorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudCarine OlsrødLene M