I naturen finnes det to overlevelsestaktikker. Motangrep. Og å spille død.
Jeg er en sånn som spiller død.
Hadde jeg vært sterkere, og modigere, og tøffere, og hadde ikke brillene mine ligget på bordet en halv meter unna, så kunne jeg kanskje - kanskje! - ha veltet meg ut av sengen, rullet meg bortover gulvet, vippet meg opp på beina og plantet hælen i kjaken på munken som etter alt å dømme sto i døråpningen og verket etter å tappe kroppen min for blod.
Men ikke er jeg sterk. Ikke er jeg modig. Ikke er jeg spesielt godt trent i kickboksing og nøytralisering av fiender.