Emily Robertson ser bort på sin eldste datter. Hun står på en gyllen solflekk på terassegulvet, og bak henne brer den sølvskimrende olivenlunden seg ut blant blekgule åser som mørkner til oker i det de møter himmelen. Furutrærne er nærmest hypnotisk mørke, og når det skumrer om kveldene, blekner det terrakottafargede huset og blir svakt rosa. Det er nådeløst vakkert alt sammen[...].

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KEster STonesen81Mads Leonard HolvikTone HHegePiippokattaAnne Zooey LindLilleviMonaBLsveinBjørg L.littymseKaramasov11WencheIngunn STone Maria JonassenNicolai Alexander StyveGro-Anita RoenTanteMamieTor-Arne JensenGodeminelillianerAneEllen E. MartolEivind  VaksvikAlice NordliOda Marie HToveHelena EGrete AastorpJarmo LarsenMonica  SkybakmoenPilarisKjerstiTine SundalNora FjelliLinda NyrudKjell F TislevollKaren RamsvikChristoffer