Men først - Da jeg var våken natten etter diktene, øynene og asken, tenkte jeg, før du reiser skal jeg si til deg at nå når jeg kjenner deg, så skal du alltid få brev. Med mellomrom, naturligvis - som før, men alltid, - så lenge jeg lever. Kanskje det eneste jeg vet om fremtiden. Men det går jo ikke an å si slikt på en bussholdeplass.