At mennesket beskjeftiger seg med seg selv, på den litterære og filosofiske arena, har alltid slått meg som et første tegn på sviktende dannelse. Den som skriver ser ikke at han snakker gjennom det skrevne ord, og derfor er det mange som skriver ting de aldri ville driste seg til å si høyt. Det finnes dem som side opp og side ned forklarer og analyserer sitt vesen, enskjønt det aldri ville falle dem inn å trette en tilhørerskare, om aldri så velvillig stemt, med å bedrive høytlesning av egne personlighetstrekk.
Sist sett
