I denne verden blomstret deres korte, lengselsfylte liv, i den følte de seg trygge og hjemmekjente. De elsket et glass champagne eller en riktig god rett i hotellgrillen like høyt som vi på vår side kunne elske en komponist eller en dikter. Når de hørte en ny dansemelodi eller en jazzsangers sentimentale og søtladne lokketoner, kunne de rives med av en begeistring, en henførelse og en rørelse like sterk som noe vi kunne føle for Nietzsche eller Hamsun.