Brura hadde lagt seg ned og tulla om seg alle de klær hun fikk tak i. Men best det var, begynte hun å skrike, og de andre kvinnene glemte å jamre sjøl, for de skjønte hva som sto på. Alle glemte at de frøs, det var ingen som slo med armene eller trampa meir. Det ble slått en halvring mot været så brura kunne få ligge så lunt som råd var. - Trøste og bere oss! hørtes det fra ei og anna av konene. Men her var det ei gammel kjerring, som ofte hadde tatt imot barn, om hun ikke nettopp var utlært jordmor. Og nå måtte hun ta vottene av og gjøre sitt. Det varte ikke lenge før en liten ilter stemme varsla at de var blitt et mannskap til. Og så ble det om å berge ungen, så han ikke skulle fryse i hjel.
Sist sett
