Stress er livets egen måte å sørge for at vi overlever. Når steinaldermannen plutselig møtte en vilt knurrende flokk av ulver som flekket tenner, hadde han ikke tid til å tenke. Automatisk ble overlevelseskreftene koplet inn hos ham: Adrenalin og kortisol ble øyeblikkelig pumpet ut i blodårene for å sette ham i kampberedskap eller klar til å flykte. Det han følte var at musklene ble anspent, pusten gikk fortere, hjertet begynte å slå raskere og hardere. Han følte også både skrekk og sinne. (...)
Problemet for oss i dag er at våre reaksjoner er de samme som steinaldermannens, til tross for at vi ikke er utsatt for knurrende ulver.