Simon nikket sakte mens han peilet dybden i sin sjel, lot loddet synke gjennom det mørke, uuttalte, det han visste uten å kunne beskrive det og fant at han traff bunnen tidligere enn han hadde ventet. Innsikten var der, men han hadde ikke hatt de rette instrumentene til å finne den. Han tilhørte havet. Også han tilhørte havet. Kanskje hadde han gjort det lenge.