Et menneske må alltid slite og streve for å gjøre seg fortjent til å kalle seg menneske, men vi er langt mindre herre over oss selv og vår skjebne enn vi innbiller oss, for det er tiden, ikke samtiden, som får vårt navn til å gripe om seg eller å falle i glemsel, iblant på grunn av helt andre fortjenester enn dem vi priser oss av, iblant på grunn av andre tolkninger av dem, Hvem er du når det er blitt natt, og veien er vandret til ende.