Markmus

Aldri fikk du mettet
din evige ordsult, aldri
fanget den flyktende stemmen
i stumheten rundt tingene.
Iblant fant du det rette ordet, men
det var så stutt en fest,
så hølvoltent nærig og snar som
når reven etter iherdig krafsing i fonnene
endelig kniper ei mager markmus
og jaksler glupskt i seg den varme vesle
skrotten
midt i hungervinterens
hvite evighet.