[...] gjemsel var min favorittlek. Jeg husker den jublende fornemmelsen når jeg fant et fint skjulested. Men jeg likte også å bli funnet. Når vi lekte mørkegjemsel ute om høsten, fikk jeg hjerteklapp av glede hver gang noen rettet lyskjeglen mot ansiktet mitt mellom buskene og ropte: "Jeg har funnet Jonas!" Det var det beste jeg visste. Jeg tror jeg opplevde det som om noen reddet meg fra meg selv.