Lyset kommer først til stenene

Alltid kommer det først til stenene
-lyset, som det dreier seg om blindhet.

Først til stenene som en kulde,
gjenoppdannelse, en gråt
uten lyd.

Bruddstykkevis oppheves natten,
konstateres efterhvert
tilbakevendelse av gravkors,
rennestener hustak
men diffust, som gjennem vann.

-noen som trenger seg inn til oss
og prøver å se hva ingen før har sett,
pannen støter mot en mur,
foten snubler over stener.

Kanskje ditt hjerte, som natten ikke vil gi hvile.
Din død, men noe i din drøm må først gå bort.