Skjærgårdsø

Nu glider båten
mot skjærgårdsøen,
en ø i havet
med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øyne,
de står så fremmed
og ser meg lande.

Mitt hjerte blir som
en fabelhave
med samme blomster
som øen eier.
De taler sammen
og hvisker selsomt,
som børn de møtes
og ler og neier.

Her var jeg kanskje
i tidens morgen
som hvit spirea
engang at finne.
Jeg kjenner duften
igjen fra fordum,
jeg skjelver midt i
et gammelt minne,

Mitt øye lukkes,
en fjern erindring
har lagt mitt hode
ned til min skulder.
Så tetner natten
inn over øen
og havet buldrer
Nirvanas bulder.