I den betydning at jeg adresserte det til oss, hjem til huset vårt, og skrev returadressen som hans. Så fjernet jeg frimerket og slapp brevet ned i kassen. Uten det det 41 cents frimerket ville det bruke noen dager i postens ingenmannsland, der de ga seg god tid med å sende det hit og dit, sinte fordi det ikke hadde noe frimerke, og sørget for rettferdighet - eller snarere straff - for den som sendte det. Noe som sørget for en ekstra forsinkelse. Så ville de stemple at det var utilstrekkelig frankert i skinnende rødt blekk, og så til slutt, ut ifra ren og skjær medlidenhet med den stakkars vilfarne tosken som så feilaktig hadde sendt det, returnere det til adressen øverst i venstre hjørne - noe som var nøyaktig det jeg ønsket.