Mens jeg satt der og tenkte tilbake på den gamle, ukjente verden, tenkte jeg også på den undringen Gatsby måtte ha følt første gang han oppdaget det grønne lyset ytterst på bryggen nedenfor Daisys hus. Veien til hans blå plen hadde vært lang, og i det øyeblikket hadde hans drøm forekommet ham så nær at han nesten ikke kunne unngå å gripe den. Han visste ikke at drømmen alt lå langt bak ham, et eller annet sted i det store, ukjente hinsides byen, hvor landets mørke enger bølget under nattehimmelen.