Ved åtte-tiden når drosjene kjørte fem i bredden bortover de trange gatene i teaterstrøket, følte jeg meg igjen så underlig om hjertet. Skikkelser lente seg mot hverandre i drosjene mens de ventet på gatehjørnene, og stemmer sang, og det lød latter etter uhørte vitser, og tente sigaretter laget uforstålige figurer inne i mørket. Jeg forestilte meg at jeg også var på vei mot noe spennende og at jeg delte deres intime opphisselse, og at jeg ønsket dem alt godt.