Bokelskere.no

Han smilte forståelsesfullt - ja, mye mer enn forståelsesfullt. Det var et av disse sjeldne smilene som man ser bare fire-fem ganger i sitt liv. Et sånt smil som fyller en med tillit for evig og alltid. Et øyeblikk omfattet det - eller syntes det å omfatte - hele verden, men så konsentrerte det seg om meg og tilkjennega at jeg var den foretrukne. Det forsto så mye av en som man måtte ønske at det skulle forstå, trodde på en slik man gjerne ville tro på seg selv, og forsikret en om at det hadde nettopp det inntrykket av en som man gjerne ville at folk skulle ha.