I dag kommer jeg å en gammel historie hvor en av personene - det forgår selvfølgelig i Jerusalem, hvor ellers? - sitter på en fortauskafé. Ved siden av ham sitter en gammel mann, og de kommer i snakk med hverandre. Det viser seg at den gamle mannen er Gud selv. Den andre personen tror ikke noe på det med det samme, men etter enkelte tegn og varsler blir han overbevist om at han sitter ved samme bord som Gud. Og han har et spørsmål å stille Gud - et svært presserende spørsmål, selvfølgelig. "Kjære Gud," sier han, "Vær så snill å fortelle meg én gang for alle hvem som har den rette troen? Katolikkene, eller protestantene, eller kanskje jødene, eller er det muslimene? Hvem har den rette troen?" Og Gud svarer, i denne historien: "For å si som sant er, min sønn, så er jeg ikke religiøs, jeg er ikke engang interessert i religion."