”Har du tilgitt ham?” Einar ser på meg med røde øyne. ”Nei. Jeg gikk ikke engang i begravelsen hans. Kanskje jeg skulle ha gjort det. For da ville jeg vært bomsikker på at han var død, død og begravet. Istedenfor er jeg redd for at han kommer tilbake og tar hevn.” ”Hva? For hva da?” ”At jeg drepte han. At jeg gav opp. Gikk fra han. Alt, liksom” Einar tier, og jeg tier.