Bokelskere.no

I hennes ansikt var det som speil med rifter av ømhet og hat. Det var det han elsket hos henne. Hennes dobbelthet, hennes utydelighet. Alt mellom dem var litt falmende. litt for langsomt eller litt for fort, og det var det han elsket hos henne, duften i rommet når hun var der, en kjølighvit spenning mellom dem, ja som sne i mars, ikke den råkalde januarsnoen med isnåler mellom fnuggende, men den langsomme, sørgende klamme marssneen som et posludium i en begravelse.