I denne tiden mintes jeg så ofte alle fars eventyr, de første han fortalte oss om Askeladden, om troll og hulder, - men mest de siste, da han begynte å forklare oss naturen, om arbeidet sitt - eventyr det også, men hans egne. Plantenes opplevelser og trærnes, basillenes dulgte liv, menneskekroppens bortgjemte verden, - molekyler, atomer, elektroner. En gang sa han: Selv har vi skjønne stjernebilder inne i oss, barn, fine og lovbundne, like vakre og beundringsverdige som dem vi ser på natthimmelen.