Det finnes ikke en eneste barndomsskildring hos Hamsun, bortsett fra i 'Ringen sluttet', da. Og nesten ingen foreldre. Folk kommer ut fra ingenting i bøkene hans. Helt uten fortid. Fordi de faktisk ikke hadde noen betydning, eller fordi betydningen deres var trengt unna? På den måten blir jo de figurene de første massemenneskene, på en måte, det vil si, uten et eget, bestemmende opphav. De er bestemt av nåtiden.