Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand -
en dal igjennom byen
det store ørkenland.
Her har jeg alt å lengtes til,
og lenges - det er alt jeg vil.
Et hjemlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn
når man drar derifra.
Og er det blott en gatesprekk:
man lenges dit når man er vekk.