Bokelskere.no

Ibsen hadde rett. Alt jeg så rundt meg, bekreftet det. Relasjoner var til for å utradere det individuelle, binde opp friheten, holde det som ville opp, tilbake. Så ble aldri min mor så sint som når vi diskuterte begrepet frihet. Når jeg sa det jeg mente, fnøs hun og sa at det bare var noe amerikansk noe, en forestilling uten innhold, tom og løgnaktig. Det er de andre vi er til for. Men det var den tanken som hadde skapt den gjennomsystematiserte tilværelsen vi levde i nå, hvor det uforutsette helt var borte og man kunne gå fra barnehage gjennom skole gjennom universitet og inn i arbeidslivet som om det var en tunnel, overbevist om at valget som hadde blitt tatt, var fritt, mens man i virkeligheten hadde blitt silt som sandkorn helt fra første dag på skolen; noen sendt ut i det praktiske arbeidslivet, noen i ut i det teoretiske, noen opp på toppen, noen ned i bunnen, alt mens det vi lærte, var at alle var like. Det var den tanken som hadde fått oss, i alle fall min generasjon, til å forvente ting av livet, leve i den troen at vi hadde krav på noe, faktisk krav på noe, og skylde på alle mulige andre omstendigheter enn oss selv dersom det ikke forløp slik vi hadde tenkt.