Er det noen gang mulig
å forstå hverandre
bare ved å snakke?
Stå der med språket i en kveil,
kaste det ut
og nå fram.
Leppene mine svir
av feil og forsnakkelser.
Munnen er full av grus.
Tunga trekker seg tilbake
dit det er trygt.
Jeg må bare passe på å le
på de riktige stedene.
Må bare passe på å nikke og si:
Ikke sant!