Når regnet ligger med meg, med håret mitt, øynene mine, gjennomsiktig kjole..

Når regnet ligger med meg, sniker seg inn i porene mine, tenner blodet mitt..

Da lukter jeg min elskede, begjæret hans omsluttet av tåken, jordens og fjellets damp, og et snev av den hvite lyst som en gang var i meg.

Når min galskap fordamper regnet og henger ønskene mine på snorer av lys, tennes sorgen i meg. Da hvisker min elskede, med sin blomsterduft, at jeg er hans utvalgte og at jeg, ingen annen, vil forbli regnets kvinne.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethBjørg L.Fride LindsethBjørg Marit TinholtÅsmund ÅdnøyIngeborg GTine SundalHarald KMads Leonard Holvikella76marvikkisNina M. Haugan FinnsonYvonne JohannesenAnniken BjørneslittymseOdd HebækKirsten LundGrete AmundsenAnne Berit GrønbechHilde H HelsethLailaReadninggirl30mgeBirkaNadira SunsetCatrine Olsen ArnesenHelen SkogEllen E. MartolEgil StangelandBjørn SturødTanteMamieJ FIngvild SOlePiippokattaGroTone SundlandAvaIreneleserBerty