Når regnet ligger med meg, med håret mitt, øynene mine, gjennomsiktig kjole..
Når regnet ligger med meg, sniker seg inn i porene mine, tenner blodet mitt..
Da lukter jeg min elskede, begjæret hans omsluttet av tåken, jordens og fjellets damp, og et snev av den hvite lyst som en gang var i meg.
Når min galskap fordamper regnet og henger ønskene mine på snorer av lys, tennes sorgen i meg. Da hvisker min elskede, med sin blomsterduft, at jeg er hans utvalgte og at jeg, ingen annen, vil forbli regnets kvinne.