Grunnen til at det gjør så vondt å skilles, er fordi sjelene våre hører sammen. Kanskje har de alltid gjort det, kanskje vil de vedbli å gjøre det. Kanskje har vi levd tusen liv før dette ene, og i hvert av dem har vi funnet hverandre. Og hver gang har kanskje de samme årsakene tvunget oss fra hverandre. Det betyr at vårt farvel i dag er et farvel for de ti tusen siste årene og en opptakt til det som vil komme.
Når jeg ser på deg, ser jeg din skjønnhet og ynde, og jeg vet at den er blitt større og større for hvert liv du har levd. Jeg vet at jeg har tilbrakt hvert liv før dette med å lete etter deg. Ikke en som ligner de, men deg. Din sjel og min må alltid være sammen. Og så, av en årsak ingen av oss forstår, er vi blitt tvunget til å ta farvel.
Jeg skulle så gjerne si deg at alt vil ordne seg for oss, og jeg lover å gjøre alt for at det skal bli slik. Men hvis vi aldri møtes igjen og dette er et virkelig farvel, så vet jeg at vi vil møtes i et annet liv. Vi vil finne hverandre på ny, og kanskje stjernene vil ha forandret seg, og vi vil ikke bare elske hverandre da, men for alle de gangene vi har gjort det før.