Fuglen med tornen i brystet følger en ubønnhørlig lov, drives av ukjente krefter til å spidde seg selv, og den dør syngende. I samme øyeblikk som tornen trenger inn, har den ingen bevissthet om døden, den bare synger og synger til det ikke er mer liv igjen. Men når vi stikker tornene i brystet, vet vi hva vi gjør. Vi forstår det. Og enda gjør vi det. Enda gjør vi det.