Frykten fantes ikke der borte, jeg var langt hinsides den. For frykten er noe som hører livet til. Lik hyener som lusker rundt åtslene, kan frykten ikke skille seg av med livet. Det er det som gir den næring og underholder den. Men jeg var stilt utenfor livet. Jeg befant meg allerede midt i elven.