Bokelskere.no

Det var som jeg ikke kunne komme forbi, det var det jeg følte. Det var som jeg hadde utsatt noe, og nå kunne jeg ikke komme forbi, skyve det bort lenger. Selve (kirke)bygningen som ligger der, som jeg ofte går forbi på turene mine, er som en påstand jeg har prøvd ikke å forholde meg til, noe jeg har utsatt. Jeg misunner enkelte mennesker deres religiøsitet, troen på mening. De som ikke har forstått behovet for tro og trøst, er de virkelig naive. Naive nok til å legge seg hver kveld og stå opp hver morgen uten tanke på mismodigheten som omgir dem. Men behovet gjør dem ikke til en troende.