Bokelskere.no

Det å falle er en skrekkelig fornemmelse, Lille Moff. Du tror ikke det er sant. Et voksent menneske faller ikke. Du kjenner at kroppen ligger i en uvant vinkel i forhold til jordoverflaten, men du tror at det er bare å ta et skritt for å gjenopprette likevekten. Og så hender altså det forunderlige, at det ekstra skrittet hjelper ikke likevel, ja, det lar seg simpelthen ikke ta. Du faller. Faller! Til min grenseløse forundring braste jeg overende, med hele kroppsvekten på 78 kilo, midt oppi eller midt nedi noe digert og hardt som sa knakk. Jeg hadde lyst til å si noe annet, men sa: "Excuse me!"
Senere ble jeg en smule sjenert, da jeg fant ut at jeg i det stummende mørket hadde stammet denne unnskyldning frem for en trillebør.
Fallet hadde gitt meg et sjokk. En stund ble jeg liggende og føle efter med fingrene, hvem av oss som hadde brukket flest ben, jeg eller trillebøren. Men da vi begge lot til å ha sluppet med forskrekkelsen, reiste jeg meg og ga den et spark.
Det skulle jeg ikke ha gjort.
Har du noensinne sett en blå stortå, Lille Moff? Ikke en stortå med en blå negl, men en stortå som er blå - dyp indigo - over det hele? Jeg forsikrer deg: der er et eventyrlig syn.
Igår kjøpte jeg meg en lommelykt.
Skal jeg vende levende hjem igjen, må jeg unngå flere møter i mørket.