Det vanskeligste er å få sove. Som jeg fortalte deg i siste brev, er lugaren min helt foran i båten, så jeg beregner nå differansen mellom høyeste og laveste punkt i mitt luftsvev til å være noe sånt som 10 meter. Først 10 meter opp i luften, så 10 meter ned. Det hele gjentas inntil videre 4-5 ganger i minuttet, og må være en ypperlig øvelse til utdannelse av fallskjermtropper. Men på grunn av min sjøsyketablett kiler det ikke i magen. Derimot ligger jeg på en deilig myk springmadrass, hvilket gir meg et ekstra svupp oppover når båten går nedover, slik at jeg da ligger klistret fast til bunnen av køyen over meg. (Og den har ikke springmadrass på undersiden!) Og når båten atter går opp, synker jeg ned igjennom min myke madrass, så dypt at jeg ikke skjønner at ikke madrassen sprekker, og jeg selv havner på lugargolvet. Det tar meg alltid en time før jeg sovner.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Stig TLiv-Torill AustgulenellinoronilleBeathe SolbergNabodamaLesevimsaGro-Anita RoenIngvild SCarine OlsrødHilde H HelsethAnne Berit GrønbechBerit RbrekAvaLisbeth Marie UvaagMorten MüllerLinda RastenChristoffer SmedaasThomas KihlmanDressmyshelfEllen E. MartolJBRoger MartinsenTherese HolmEgil StangelandJakob SæthreAud- HelenBård StørePiippokattaReidun Anette AugustinLailaHelena EGodemineritaolineHanne Kvernmo RyeMads Leonard HolviksomniferumStine SevilhaugLars MæhlumJulie Stenseth