Aron har sett tørrfisk, tørket reinkjøtt og talg med merker etter musetenner. Men på den brune og glassaktige klumpen som har en liten hyssingstump gjennom seg ser han ingen spor og han putter for første gang i sitt liv brunsukker i munnen. Og der han står foran disken i våte kommager og kjenner på en ny smak blir han små i øynene og spiss om munnen. Mildere enn vanlig sukker. Og glatt, som å slikke på ei vindusrute. Og så klirrer det mot tennene når han snurrer den vesle hyssingstumpen rundt tunga og suger.