Bokelskere.no

En ting til slutt, herr Rubashov, som svar på spørsmålet Deres. Den beste avbildningen av tiden finnes kanskje i bøkene. Se hvordan dikterne leker den frem i lyset. Hva var en roman om ikke et forsøk på å blottlegge tidens vesen? Der blandes nået med fortiden og fremtiden. Mens du leser begynnelsen, vet du at slutten allerede er skrevet, den er der samtidig og parallelt, hundre sider unna. Tiden manifisterer seg i hele sitt mangfold. Det tar et visst antall minutter å lese fra A til B, men på den tiden assosierer du både bakover og fremover. På én linje kan det gå ti år, og på en hel side beskrives et eneste lite sekund. Dikteren stanser tiden eller skynder å den. Han gjør hopp og kast i kronologien. Slik manifiserer tiden seg i all sinrikdom i romanenes verden.