«Ulriks lepper kilte huden på halsen. Constanse pustet tungt da hendene hans strøk nedover ryggen hennes … Det brant i kroppen. Pusten kom i korte gisp, og hun var sikker på at hun kom til å dø av lykke. Et halvkvalt skrik fikk henne til å åpne øynene. I døråpningen så hun sin mors gråbleke ansikt.»