Bokelskere.no

Men ingen av de følelser som en virkelig persons glede eller sorg vekker i oss, kan komme i stand uten gjennom et billede av denne samme glede eller sorg; den første romanforfatters store oppdagelse bestod i å innse at fordi det i våre følelsers innviklede struktur er billedet som er det avgjørende element, så ville den forenkling som rett og slett bestod i å sløyfe de "virkelige" personer være et avgjørende fremskritt. Hvor inderlig vi enn sympatiserer med en virkelig person, så oppfatter vi ham for en stor del gjennom sansene, hvilket betyr at han forblir ugjennomtrengelig for oss, han tynges av død vekt som vår følsomhet ikke har styrke til løfte. Om han rammes av en ulykke, er det bare i en liten del av den samlede forestilling vi har om ham at vi kan bli beveget over det; det er endog bare i en liten del av den samlede forestilling han har om sin egen person at han kan bli beveget selv. Romanforfatterens fornyelse bestod i å erstatte disse deler som den menneskelige ånd ikke kan trenge gjennom, med et tilsvarende antall immaterielle deler, det vil si deler som vårt sinn kan assimilere. Etter det har det ingen betydning om handlingene eller følelsene hos denne nye kategori skapninger har ikledt seg sannhetens skikkelse, for vi har gjort dem til våre, det er i oss de blir til, det er våre oppspilte øyne og vårt hurtige åndedrett som er deres fascinerte uttrykk der vi febrils vender sidene i boken.