Plassen var liten, han avla ikke stort, og så ble det å fare bort på dagarbeid. Han var en kløpper til å sag på handsag, men tolv skilling om dagen gjør ingen rik, og nå skyldte han for mye. Tjente han en skilling i dag, så skulle han ut med to i morgen. Kom han heim, sliten etter et dagsverk, og andre folk gikk til sengs, da begynte Kal straks en ny dag, han tok kjelken, om det så var svarte vinternatta, og vassa oppover åsene etter ved. Fram i dagrenninga, når andre folk sto opp, kom han brøytende nedover liene med et vedlass, og ikke var det verdt å spørre for nøye om om hvor han hadde tatt det. Monna det så? Ingenting monna. Han ble en mester i å smålyge, i å smålåne og småbedra.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Kristine LouiseAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandEmil ChristiansenHilde H HelsethPia Lise SelnesHarald KLinda NyrudKirsten LundToneMads Leonard HolvikPiippokattaSol SkipnesAQuariusInger-LiseTove Obrestad WøienlittymseRonnyEivind  VaksvikMarit AamdalAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRufsetufsaHilde Merete GjessingKine Selbekk OttersenCecilie EllefsenDemeterAlexandra Maria Gressum-KemppirubbelmarvikkisNina J.B.Marianne AugustaTore HalsaRisRosOgKlagingKjersti SLilleviTanteMamieAlice NordliritaolineAnneWang