Ramsøyjentene gikk for å være de vakreste i bygda, men de var så gutteglade at de støtt ga folk noe å renne omkring med. Hadde ikke faren vært den han var, ordfører og venn av Brandt på Lindegård, så hadde kanskje en og annen villet sky dem. Men ellers var det lett å se at de to var vant til å omås frakkefolk. De hadde fått en måte å kle seg på og føre seg på, så en glømte at de var altfor gale. En fikk snarere lyst til å ta hatten av, som om de var virkelig storfolk.