Han pleier stille seg opp midt i den ventende folkeflokken, midt i, for hvor trengselen er størst, der er han samtidig mest levende og mest passiv, der er han samtidig handlende og anonym, samtidig nær og fjern overfor mysteriet han er kommet for å oppleve. Man opplever aldri ensomheten så intenst og så fullkomment som midt i en pludrende, skubbende menneskemasse som i kveldsmørket står på en kai og venter på en båt.
"Skjenselens korinter" av Agnar Mykle
Viser 2 svar.
Så sårt og vakkert! Måtte inn og sjekke i den gamle utgåva eg har av Perler i prosa, og der var det, nesten nøyaktig på sidetal. Skal jammen lese oppatt ein del av dei gamle novellene, trur eg...
Det var Kjell som fortalte meg om denne novellen, og den er virkelig både sår og vakker som beskriver. Takk til deg, Kjell!
Legg den på stuebordet som jeg gjorde, og så bestemte jeg meg for å lese bare den ene til Agnar Mykle som Kjell anbefalte. Kanskje jeg leser flere i morgen, kanskje ikke.