Jeg var lykkelig, for på slaget tolv, da klokkene kimte vilt, da sirenene på fabrikker og brannbiler ulte, da båtene jamret, da kruttladningene smalt, da rakettene gikk til værs, merket jeg at Delgadina listet seg inn i rommet, la seg ved siden av meg og ga meg et kyss. Så virkelig at lukten av lakris ble hengende igjen i munnen min.