Jeg lar Brås stav hvile i høyre hånd. Så helt usannsynlig lett. Laget av bor, verdens letteste og samtidig hardeste grunnstoff. Jeg tenker på letthet og tyngde. På dybde og overflate. På risiko og sikkerhet. På å virke, ikke synes.
Jeg tenker på et halvt liv, brukket på midten.