Bokelskere.no

Og så, etter alle repetisjonene, uttalte grublingene, utlegningene om alt som hadde skjedd, tiden i skjulestedet og før det, var det som om han begynte å gå tom, som om han utmattet seg selv. Han snakket mindre og sjeldnere. Og etterhvert snakket han sjeldnere om andre ting også, til meg, til andre. Til han sluttet å si noe mer enn det dagligdagse, God dag. Hei. Nå som jeg ikke slipper inn, lengter jeg bare etter at han skal fortelle, hva som helst, jeg ville lyttet. Vi er alene sammen når det er taust.