Taus og blek satt hun der og fortapte seg i minner om søsteren; den livsglade, strålende huldra som hadde gitt seg hen til Bengt i ungdommelig forelskelse - og som hadde vunnet prinsen og hele kongeriket tilslutt. Trøsten var at hun var lykkelig, tenkte Mali og tørket ansiktet med forkleet. Fra den dagen hun møtte Bengt igjen på Tunet på Stornes, hadde hun vært det lykkeligste mennesket Mali hadde sett. Ikke mange fikk oppleve slik kjærlighet og lykke som Margrethe hadde gjort.