Bokelskere.no

Når det er vår i Norge, da gråter menneskenes hjerter av smeltet kulde; lykken er ond, støtvis, pinefull, som når et forfrossent lem tines opp. For våren er så voldsom og så grusom hos oss. Ikke kan vi bare se den og lukte den, vi hører den. Den hvisker og småsnakker og rumler i våre ører; dråpene drypper fra den smeltende isen i takrennene og fra trærnes grener, bekkene klukker og de flomdigre elvene stormer; vinden hvisler i luften og småpikers hoppetau smeller mot fortauet; våren synger til oss fra fuglenes struper og traller sprødt i sykkelklokkers klemt; våren hvisker i det spirende gresset og under fjorårets visne løv ; våren syder stille i den mørke mulden, og den stiger som gjærende vin i blomstenes stengler, i trærnes stammer og i menneskenes lemmer; sevje og melk og blod og sæd.