Bokelskere.no

Det viktigste er imidlertid noe annet; Berlin er ikke kommet seg efter krigen. Berlin er,både i øst og vest, fremdeles en krigsherjet by. Berlin har krigen sittende i ansiktet, i kjødet.

Det forferdeliige i vest er at alt er begravet i løgn og i germansk travelhet og sunnhet, hykleri og grådighet. For alt jeg vet , er kanskje gassovnene som tegneserie for lenge siden meget utbredt. Jeg følger ikke med i kulturlivet. Jeg skrev min Tiende Protokoll ferdig. Så gikk jeg over til øst. Jeg gikk gjennom slusene, forbi de bevæpnede vaktene, jeg gikk noen skritt bortover fortauet. Da jeg hadde gått tre minutter opp gjennom byen, så jeg meg om, og med ett visste jeg det: Jeg var i min egen verden. Jeg var hjemme igjen. Alt omkring meg var sten. Alle disse ruinene, all denne gråheten, all denne tomheten, all denne fattigdommen.....Ja, det er slik vi er: dette er vår verden. Det er slik den ser ut under plastikken. Dette er vår kultur. Så fattige er vi. Det østlige Berlin har denne sannhetsgehalt. Når vi tar vår verden og skreller av den all løgn, da ser den slik ut: Berlin. Stenbyen. Ruinbyen. Krigen har etterlatt oss slik. Vi er nesten ikke kommet et skritt videre. Tar man løgnen bort, da står vi hvor vi står. Det kan lyde underlig, men synet av denne sannhet om verden ga meg den første følelse av frihet jeg hadde hatt på mange år. Bare sannheten skal frigjøre eder.