Da jeg var tenåring, hadde jeg en plakat med Neil Armstrong hengende over senga mi. Jeg har tenkt mye på ham i det siste. Neil Armstrong og Jesus. Mørke flekker. Ting du vet er der, men ikke kan se. Neil Armstrog som umulig kunne vite om han noen gang kom tilbake til jorda. Og så har jeg tenkt på den gamle forstanderen på Eben Ezer som sa han ville brenne Bibelen hvis astronautene fant liv der oppe. Stadig oftere har disse to tingene smeltet sammen til én det siste halvåret mens jeg har stått i vinduet på soverommet vårt og kikket opp på månen. Jeg lurer på om Neil Armstrong noen ganger ble fylt av frykt for hva som kunne skjule seg på den mørke sida der oppe, eller om han var så opptatt av øyeblikket at han klarte å fortrenge alle tanker på hva som kunne gå galt.